Vær

Da jeg våknet, eller rettere sagt gav opp å sove mer, regnet det igjen. Jeg tok på meg alt jeg har av varmt tøy, ikke mye, og regndress. Jeg brukte google maps for å styre meg mot Wien, men for det meste utenom motorvei. Jeg ville teste en teori: når det er kaldt og regn er det bedre å kjøre i 80 enn 150. Man kommer jo fortere fram i 150, men kanskje man også blir fortere sliten.

Jeg tror dette stemmer. En annen fordel med å holde seg unna motorvei er at man får sett mer og finner flere steder man kan stoppe.

Jeg stoppet i en liten by og spiste en enorm pizza til lunch. Tre lokale motorsyklister holdt meg med selskap og det var hyggelig. Jeg lærte et nytt tysk ord: oachkazlschwoaf. Det betyr ekornhale.

De ville lære et langt norsk ord, så jeg gav dem: skatteundragelse. Kom ikke på noe bedre i farten.

Kjørte vider i pøsregnet og hadde en lang og veldig ærlig samtale med Gud om hva min egentlige oppfatning om 14 grader, vind og regn gjør med en motorsykkelferie. En halvtime før jeg kom til Wien var regnet ferdig, solen kom fram, blå himmel, og jeg kunne se min egen skygge! 21 grader føltes som julaften og bursdag på en gang, selv om vinden var kraftig.

Jeg ble så ledet inn mot hotellet, men feil hotell. Måtte gå ti minutter for å finne det riktige, som har samme navn og ligger i samme gate. Det var deilig å komme inn, få av seg alt det våte, dusje og slappe av. Nok en gang har jeg fått en suitte til lav pris. Det er nesten en liten leilighet og jeg kan gå inn på badet både fra soverommet og oppholdsrommet. For første gang har jeg en suitte hvor jeg kan gå en rundtur. Det er noe eget ved det, også etter de første tre rundene. Jev har også minibar, mikrobølgeovn, badekar, espressomaskin. Men bare to kaffekapsler!!! Og nettet her er irriterende tregt. 500kbps i 2016!!!

Etter en hvil var det på tide å hente motorsykkelen til riktig hotell. I gamle dager ville jeg kjørt den ned Mariahilferstrasse, nå er den blitt en koselig gågate full av agressive pedaltråkkere. Istedet måtte jeg navigere en labyrint av enveiskjøringer. Kjørte vel en mil for å komme den halve kilometeren, men det er vel bra for miljøet, antagelig. Jeg tror det er et feministisk komplott, og jeg går utifra at rosa helikopteret vil bringe overvektige, bitre feministagenter som vil forsøke å rappelere ned i ekstra solide tau for å ha en alvorsprat med meg så snart jeg legger ut dette. Jeg setter på teen, det blir nok en lang kveld.