Barbeint i Budapest

Da jeg kjørte fra Wien var det endelig blitt sommer. Bratislava er bare en time unna, hvilket tilsier kaffe og en rusletur. Jeg vil gjerne nå lenger, men tror Bratislava kan være et fint sted for en lenger stopp en annen gang.

Hittil på turen min har det vært kulde og regn som har fremtvunget pausene. Når disse faktorene er borte er det hjelmubehag som setter grensen. Etter en drøy time, avhengig av fartsvind presser hjelmen så hardt mot pannen min at jeg er nødt til å ha en pause fra den. I dag klarte jeg nesten to timer, men tror jeg fikk et vepsestikk på ryggen etter å ha blitt stående ved et lyskryss.

Jeg kom meg i alle fall fram, fant pasta på en fortausrestaurant med parkert sykkel i umiddelbar nærhet. Innsjekking på hotell i gågate fulgte, rimelig og velutrustet men knøttlite rom.

Jeg bestemte meg for å prøve noe litt annerledes: barfot rusletur, mens mc-skoene hvilte. Tok på den kortereservebuksen og hvit singlet og gikk ut i gågaten.

Tåneglene mine har min shaman-venn Rev. Marshall Wright lakkert med lilla neglelakk. Han er en indianer som bodde hos meg en uke tidligere i sommer.


Det er artig å se hvordan folk reagerer. Etter en stund satte jeg meg for å høre en gatesanger, etter å ha gitt henne alle veksleeuroene mine.

Mens jeg hører på stopper en merkelig eldre kar opp. Han er kledd som en slags cowboyfyllik. Svar denim jakke og bukse, hatt og støvler i cowboystil. Han sier ingenting men gir meg tommel opp. Så håndsignaliserer han tallet 13, flere ganger. Marshalls favorittall er 13. Jeg går bort til ham og gir ham en god klem. Så går han.

Gatesangeren gjør seg ferdig og vi slår av en prat. Hun er 27 fra New Orleans, afroamerikaner, og har reist rundt i Europa i tre måneder. Hun haiker og sover ute med hengekøye, sovepose og presenning. Hun har en liten guitar og synger, men ble frastjålet en tverrfløyte forrige natt. Jeg fikk epostadressen hennes i tilfelle jeg skulle komme over en billig tverrfløyte. Det var veldig hyggelig.

Etterpå gikk jeg gågaten andre veien og kom til en bro som er stengt for vedlikehold av trikkelinjen. Broen var spontant blitt et piknicsted. God stemning og hyggelige folk.


Hvem vet hva morgendagen bringer? Jeg er i alle fall glad for å være en del av den vidunderlige opplevelsen Budapest viser seg å være!

Tilbake på hotellet legger jeg merke til at mye på rommet har lilla farge. Favorittfargen til Marshall!


Blir ikke overrasket om jeg drømmer om indianere i natt…