Kjedsomheten

Jeg er på slutten av en reise som har tatt meg langt hjemmefra, og var derfor innstilt på at denne dagen ville bli preget av mange mil på sykkelen i retning hjemover. Det ble til slutt 55 av dem fra Bayreuth til Hamburg. Korteste vei hjem er 919 km med ferge fra Puttgarten til Rødby. Ingen del av denne strekningen er spennende.

Dagen i dag ble ikke så ille, egentlig. Været holt seg mellom 25 og 30 grader, uten vesentlig nedbør. Og selv om jeg holdt pausene til et minimum hadde jeg det mindre kjedelig enn man ku be tro.

Det å bevege seg på autobahn er å bevege seg inn i kjedsomheten, og der kan man også oppleve noe. Som at det skal lite til for å skape litt glede. Alle kjeder seg på autobahn, og bare det å nikke til noen i bilen ved siden av belønnes med smil og nikk tilbake.

Jeg ble passert av en bil hvor en dame satt og døste med bare føtter på dashbordet. Hun satt altså på passasjersiden. Da hun kikket i min retning stakk jeg venstrebenet forover for å imitere henne, smil og latter i bilen. Når alle kjeder seg skal det ikke så mye til.

Enkelte studerer sykkelen min nøye, og blir belønnet med ekstra motorlyd, og de kvitterer med tommel opp.

Vi liker oppmerksomhet, som regel. Det føles trygt å bli sett. Da er man en del av flokken. Marshall sier vi trenger 21 klemmer hver dag for å ha det bra. Jeg tror ikke jeg har fått det noen gang, hvis ikke tango kan regnes som klemming. Man snakker i alle fall om omfavnelse der. Hvis du mangler klemmer, begynn med tango, er mitt råd.

Flere har sagt at det virker som jeg trenger mye bekreftelse, men er det ikke slik alle har det? Hva er mer bekreftende enn en god klem.

Jeg hadde ikke lyst til å være på autobahn hele tiden, så jeg satte kursen mot Magdeburg på småveier. Plutselig lå jeg bak 7-8 Harleyer. Det var jo hyggelig. Utenfor Magdeburg vurderte jeg Burger King, men ombestemte meg heldigvis.

Det eneste jeg vet om Magdeburg er at det var noen ebolatilfeller der for mange år siden. Sikkert hyggelig der likevel, men jeg satte kursen mot Hamburg.

I Mittelnkirchen var jeg klar for mat og så dette i menyen:


Svinefilet i kokos, med kirsebærsaus! Er det mulig? Måtte prøves.


Det hvite der er pisket krem, hvis du lurte.

Uvanlig og godt! Jeg svarte «aussererdich gut» da vertinnen spurte om det smakte, og hun nikket gjennkjennende. Gøy å få brukt et av de tyske yndlingsordene mine.

Rett før Hamburg skyet det over og det kom noen få dråper, som for å fortelle meg at Hamburg er langt nok for en dag. Hotels.com tryllet fram 4 stjerner på billigsalg.

Kjedsomheten har satt spor for her har jeg studert elver på google maps. Den elven jeg likte så godt i Cesky Krumlov renner også gjennom Hamburg, etter å vært innom Praha, Dresden og Magdeburg, akkurat som meg. Den får også selskap av Berlins elv lenge før Hamburg.

En annen elv jeg har møtt er naturligvis Donau som går gjennom München, Wien, Bratislava og Budapest før den møter elven fra Zagreb i Beograd og fortsetter mot Svartehavet.

I morgen har jeg lyst til å dra innom Gottorp og Viborg, som begge er knyttet til slektsforskningen min.

Men kanskje en rusletur i Hamburg først.