5758 km

Nå er jeg endelig hjemme. Den siste dagen av turen bestod hovedsakelig av 600 km fra Kjøbenhavn hjem til Oslo. Mesteparten på svensk motorvei. Jeg gruet meg, men fikk det fort unnagjort. Ingen fancy stopp for å se på ting eller spise noe spennende.

En bra hotellfrokost pleier å holde til langt ut på dagen. Et par ting fikk meg til å reagere da jeg nøt frokost på The Square. Det første var at jeg ble bedt om å desinfisere hendene mine da jeg kom inn i restauranten, som om jeg var en potensiell smittebærer med dårlig personlig hygiene. Uansett om det kan være sant får det meg ikke til å føle meg verken velkommen eller tatt vare på. På et firestjerners hotell forventer jeg duk på bordet, oppdekking med kniver og gafler, og personlig kaffeservering. Frokostrutinen på The Square var mer som Marche. Hente bestikk selv, hente kaffe selv, ingen duk, kun en liten papirserviett for hver kuvert. Enkelte bord hadde heller ikke salt- og pepperbøsse. Mer som ** enn som ****, spør du meg. Og så snart jeg var ferdig med å spise kom en servitør for å fjerne tallerkenen, og hun hadde engangshansker på hendene. Det hele føltes mer som kantine på et sykehus. Baconet var sprøstekt, og eggerøren var alt for stiv.

Jeg forventer mer av et rom som har en listepris på over to tusen kroner, selv om det ligger i nærheten av en enorm byggeplass (rådhusplassen i Kjøbenhavn).

I det minste var været tørt og ikke alt for kaldt, helt til Ås. Der var det en kraftig regnskur, men det spilte jo ingen rolle. Jeg var nesten hjemme, og der er både varm dusj og tørt tøy.

Så litt om bagasje. I motsetning til bil er motorsykkel et åpent kjøretøy og man kan ikke låse bagasjen sin inne på samme måte. Enkelte motorsykler kan utstyres med låsbare bagasjesystemer, og det er praktisk, om enn utseendemessig utfordrende. Min motorsykkel har ikke slikt utstyr, og det medfører noen utfordringer. Når jeg stopper sykkelen og går av må jeg enten ta med meg bagasjen, la den være på sykkelen og holde meg i nærheten, eller risikere at noen forsyner seg av den.

Derfor velger jeg å reise med minimal bagasje, kun en tankveske. Den er ikke større enn at jeg orker å gå et lite stykke med den, men stor nok til at jeg får med det vesentligste.


Det jeg hadde med meg på turen var:

  • Tynt regntøy, bukse og jakke.
  • Gamle underbukser og t-skjorter.
  • En kortbukse.
  • En skjorte.
  • En tynn superundertøy ullgenser.
  • Noen par gamle sokker.
  • Mini-pc.
  • Multilader og ledninger.
  • Øretelefoner.
  • Pass.
  • Utenlandske mynter.
  • Pipe.
  • Regntrekk til tankvesken.
  • USB minnepinne.

I tillegg hadde jeg på meg Dainese jeans med aramidfibre i stoffet og knebeskyttelse, Dainese mc-sko som også er behagelige å gå med og ser vanlige ut, Dainese nettingjakke som er luftig men har brystplate, ryggplate og skulder- og albubeskyttelse, hjelm og sommerhansker.

Jeg hadde også med et GoPro-kamera festet til styret på motorsykkelen.

Nettingjakken er behagelig i sommervarme fra 25 grader og oppover med bare en singlet under. Under 25 er det bra å kombinere jakken med regnjakken for vindtetthet og superundertøyet mot kulde. Det går fint ned til ca 15 grader, også om det regner. I fjor hadde jeg bare en kveld hvor det regnet, og mange dager med 40 grader og sol, og det fungerte fint. Jeg svettet, men drakk mye vann og det gikk bra. I år var det mer regn og kulde, og av og til skulle jeg ønske jeg hadde bedre tøy.

Skoene blir gjennomvåte i regnvær, men alternativet er å ha mer bagasje, eller orke å gå i stinkende støvler i varmen. Samme gjelder for hanskene. Jeg ble våt i regnet, men det var ikke uutholdelig kaldt på fingrene. Dagsetappene ble litt kortere med regn, rett og slett.

En hver må finne sine løsninger, og det kan godt hende at neste langtur blir på en helt annen type sykkel, hvor fokus er mer på praktiske bagasjeløsninger og mindre på stil og utseende.

En ting jeg var veldig fornøyd med var å bare ha med en lader med fem USB-kontakter. På hvert hotellrom var det første jeg gjorde å koble opp mitt lille lade-nexus. Det er mye bedre enn å ha med fem ladere både i forhold til plass i bagasjen og i forhold til at mange hotellrom rett og slett ikke har så mange stikkontakter. Jeg hadde med fem enheter som trengte lading, og et nødbatteri som jeg ofte fikk bruk for. I fjor stoppet jeg i Hamburg og fikk montert USB-strømkontakter på motorsykkelen jeg hadde da, og det var veldig fint å kunne lade for eksempel telefon underveis. Jeg tok meg ikke tid til dette i år.


Hvis jeg hadde hatt låsbare vesker på årets sykkel er det noen ting jeg kunne tenkt meg å ha med: litt mer verktøy, litt ståltråd, ekstra fottøy, bukser, hårprodukter, en tykkere jakke og solbriller. Det hadde vært fint om det var to låsbare vesker, en med ting jeg trenger ofte, og en med ting jeg ikke trenger fullt så ofte.

Når det gjelder min erfaring med sykkelen vil jeg si at jeg liker sittestillingen og at jeg kan cruise langsomt rundt i byer med den. Det jeg ikke liker så godt er at det blir mye fartsvind på en nakensykkel. For lange strekk er det ubehagelig over 150 km/t, og jeg klarte ikke å få den over 230 km/t selv om jeg la meg fremover tankveska. Cruise Control er faktisk ganske fint på lange strekk, så jeg er glad for at den har det. Det er også artig at den skaper litt oppmerksomhet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått tommel opp både i by og på motorvei!