Nobels Fredspris

Hvis jeg skulle nominere noen til Nobels Fredspris måtte det være Kirk Sorensen og Robert Hargraves, som begge arbeider for å få i gang utvikling og produksjon av Liquid Fluoride Thorium Reactors (lftr).

Motivasjonen er å gi verden en trygg, effektiv, miljøvennlig, væruavhengig og billig energikilde. Hvis de får det til kan vi i vår levetid se:

  • Slutten på bruk av fossilt brensel som kull, olje og gass, og dermed en løsning på CO2-krisen i atmosfæren og kraftig reduksjon av annen forurensning. LFTR kan rett og slett utkonkurrere kullkraft på pris. Millioner av liv kan reddes med atomkraft.
  • Slutten på globale maktspill om tilgang til energiressurser, siden jorda har thorium og uran nok for milliarder av mennesker i milliarder av år. Og hvor mange har ikke måttet dø i kriger fordi det finnes olje og gass under arabisk og persisk sand?
  • Økt levestandard for alle verdens mennesker. Levestandard følger energiforbruk, og lftr-kraftverk kan lages i liten skala for kortreist kraft.
  • Slutten på befolkningseksplosjon i fattige land, fordi økt levestandard fører til mindre familier.
  • Slutten på enorme naturinngrep som er nødvendige for vannkraft, vindkraft og solkraft.
  • Produksjon av syntetisk diesel og bensin, slik at selv gamle biler kan bli klimanøytrale.
  • Enkel og effektiv produksjon av radioaktive isotoper for bruk i for eksempel medisinsk forskning.
  • Fjerning av atomavfall fra dagens atomreaktorer, ved forbrenning i den langt mer effektive LFTR-teknologien.

Hvem kan egentlig være mer verdig?