Tillit eller kontroll?

Berlin har hatt en mur og har funnet ut at det er bedre uten. Kanskje det er derfor de har åpnet sine grenser og tatt imot så mange. For mange, vil noen si. Berlin tok imot meg og jeg fikk en svitte, eller hvordan man nå staver det på norsk, til prisen av et kott.

Jeg bodde rett ved checkpoint charlie og området var fullt av souvenirbutikker og museer. Berlinerne er like stolte av muren som stockholmerne er av wasaskipet. Fiaskoturisme? Jeg har hatt lyst til å dra østover og se på Auschwitz og Tchernobyl, forresten.

På vei mot Dresden begynte det og regne, heldigvis var jeg innendørs i hyggelig samtale med en tysk-australier på en rasteplasskafe. Etterpå slo jeg av en prat med to finner som skulle se på MotoGP i nærheten.

Jeg hadde bare 45 km bensin på tanken, og mobilen fikk ikke noen darakobling så google maps kunne ikke hjelpe meg å finne bensin.  Rekkeviddeangsten tok meg av motorveien og ut på småveier for å finne bensin. Det ble tre mil i feil retning før jeg fant det, og så en fjerde mil før jeg kom ut på motorveien igjen. Hadde jeg hatt tillit og fortsatt noen minutter på motorveien ville jeg ha spart meg denne avstikkeren, for jeg passerte en bensinstasjon like etterpå. Jeg kunne ha spurt på rasteplasskafeen. Lærdom til neste gang.

Ved ankomst til Dresden var jeg våt, kald og tissetrengt. Byen ble bombet sønder og sammen under krigen, men har en del barokke bygninger som er flotte, når man ikke er våt, kald og tissetrengt i alle fall. 

Fortsatt ingen datakobling og derfor ingen hotels.com, google maps eller Ingress. Jeg spiste, varmet meg og tisset. Ikke på en gang, og ikke i den rekkefølgen.

Derfor satte jeg kursen sørover mot Praha.

Å være søvnig på motorsykkel må være noe av det skumleste man kan oppleve. Tankene begynner å bli drømaktige og plutselig innser man at man har hatt en slags mikro-dupp. Derfor fant jeg det best å stoppe en en liten Tsjekkisk by som het Litovuce eller noe sånt. Jeg forstod ingen skilter, vet ikke en gang hva pengene heter eller noen ting. Det er vel slik det er for turister i Norge. Fant ikke minibank, fant ikke kafe, fant ingenting. I det minste hadde jeg datakobling og spilte litt Ingress før jeg dro videre.

Praha er en gammel by med masse brolegning, og lite parkeringsplasser. Jeg kom dit i rushtiden. Politiet var greie å vinket meg bare ut av gågaten jeg rotet meg inn på. Etter en times labyrintlek fikk jeg stoppet og fikk meg kaffe. Her fikk jeg et annet teknologiproblem. Google maps ville ikke gi meg gatene.


Jeg måtte derfor gå rundt i gatene med min heldigvis minimale bagasje for å finne hotellet. Man blir så avhengig, jeg vurderte å dra videre, men ville vel hatt samme problem i neste by.

Ingress hadde imidlertid gatene.


Hotellet var ok og hadde moderne romløsning med vasken ute i rommet. Artig, men hadde vært bedre om sluket i vasken hadde latt seg åpne.

Resepsjonisten gav meg papirkart og det føltes som å være tilbake i tiden før iPhone. Livet fungerte da også, men det var kanskje mer basert på tillit og mindre på teknologisk kontroll.

Tysk kjærlighet

I går kveld ankom jeg Rostock sent på kvelden. Det var mørkt og kaldt, og jeg turte ikke kjøre fort av frykt for å miste mitt nye, gaffateipede skilt. Noen har stjålet iPhone-holderen jeg hadde på styret, så det var litt mer komplisert med navigasjon.

Jeg fant en døgnåpen bensinstasjon og ønsket å få kjøpt litt mer verktøy og kanskje litt ståltråd for å feste skiltet bedre. Det lot seg ikke gjøre, men jeg fikk vite at det er en mc-butikk i Karl Marx Strasse.

Jeg valgte derfor å finne hotell og gi meg for kvelden.

Neste morgen sjekket jeg tidlig ut for å finne nevnte butikk. Jeg ble stresse av google maps-damen i hjelmen og fant ingen forhandler.

Jeg bestemte meg derfor for å droppe planer og ambisjoner og gjøre det jeg vanligvis gjør: kjøre mot høyeste kirkespir og parkere.

Jeg fant et kaffested og kom i snakk med Andreas Kroll, en hyggelig kar på min alder, avkommet av en adelig slekt fra Stettin. Meget hyggelig! Han tipset meg om en gate som skulle ha jernvarebutikk. Da jeg kom dit så jeg et skilt for Bauhaus, parkerte og gikk inn.

Jeg ble overrasket over å befinne meg i en mc-utstyrsbutikk. De hadde ikke det jeg trengte, men gav meg adressen til en Ducati-forhandler, 60 km unna.

Da jeg kom dit fikk jeg umiddelbart hjelp. De fjernet skiltholderen fra Eker, borret hull i skiltet og skrudde det fast med fire skruer, hvorav en tilogmed var i samme blåfarge som feltet øverst til venstre på skiltet.


Jeg takket hjerteligst, og spurte om de tok kort. De ønsket ingen betaling! Jeg takket på nytt og utbrøt «Deutsche Liebe» til alles glede.

Jeg fikk alt jeg ba om i går. Det har ikke regnet, ingen har spurt om vognkort, og skiltet er festet med tysk grundighet.

Takk, Gud! Kan jeg få litt solskinn også?

Stå over ett kast…

…mens du får tak i nytt skilt ville det stått på sjangsekortet hvis ferien var et brettspill.

Jeg har måttet bruke tid, penger og krefter på noe som i utgangspunktet burde være unødvendig: reise tilbake til Oslo for å skaffe skilt og så tilbake der jeg var.

Livet er ikke bare det som skjer, men også hvordan man velger å oppleve det. Jeg har valgt å tenke at ferier skal være spennende og by på overraskelser og hyggelige menneskemøter. Det kan da like godt forekomme på tog og fly som noen andre steder.

Jeg har opplevd mye positivt siden i går, møtt velvilje og vennlighet overalt jeg har kommet!

Jeg stakk innom AMD for å få tak i en bedre skiltholder, og det fikk jeg gratis. Det eneste problemet er at hullene i denne ikke passer. Derfor er det nye skiltet i den gamle holderen, med gaffateip. Det fikk jeg låne av campingturister på fergeleiet. Campingfolk har som regel med seg alt mulig rart – i motsetning til min minimalistiske bagasje.
Jeg bør nok kjøre forsiktig til jeg har fått hjelp med skiltet.

Et annet problem er at jeg bare har midlertidig vognkort, som egentlig ikke er gyldig i utlandet. Skal man utsette ferien i påvente av slikt? Det er jo ikke sikkert at noen trenger å se det i det hele tatt. Hva er risikoen? En bot, i verste fall?

Et tredje «problem» er regnet som er meldt de neste dagene.

Jeg ønsket meg en ferie med opplevelser, og det får jeg.

Her er kveldens aftenbønn:

Kjære Gud. Pass på at skiltet ikke faller av, og hjelp meg å finne hjelp til å feste det. Beskytt meg fra alle som vil se vognkort. Hold regnet på et minimum, fortrinnsvis som kraftige byger heller enn langvarig duskregn, og gjerne på tider hvor jeg er i nærheten av tak og kaffe. Takk for alle ting du gir meg å oppleve. Amen

Ut på tur, med kollektivt!

Dagen begynte bra, jeg våknet til fulladet mobil! Gårsdagens fukt var tydeligvis glemt. Derfor ingen grunn til å gå innom reparatør som åpner 10, og ingen grunn til å utsette avreise. Jeg satte meg på sykkelen klokka åtte, og tuklet meg ut av Kjøbenhavn. Fyllte bensin i en typisk småby i nærheten av Vordingborg.

Kom til Gedser med tanke om å ta ferje til Rostock, kjøpte bilett og parkerte i bane 12.

Motorsykkelen hadde ikke skilt!

Skiltet må ha falt av på motorveien. Har jeg nevnt at denne sykkelen er rask? Skiltet holdes av fire små plastbiter, hvorav en var brukket helt og en var brukket delvis. Ikke verdig en leverandør som Eker.

Nå blir det tur til Oslo for å få nytt skilt. Buss, tog, fly, tog, politistasjon, buss, sove hjemme, buss, t-bane, biltilsyn, t-bane, tog, fly, tog og buss igjen før Duatien kan kjøres ombord i fergen.

Eker Performance

Noen ganger opplever jeg kundeservice så god at jeg har lyst til å belønne det ved å publisere.
Jeg har en motorsykkel som jeg kjøpte ny av Eker Performance i Fredrikstad, og det her vært hyggelig å være kunde der i lang tid. Alltid hyggelig å møte Patrick, Einar, Tobias, Geir og de andre som jobber der, men her forrige dagen imponerte de ekstra.
Jeg var på vei hjem fra jobben på motorsykkelen og ville justere det ene speilet litt. Plutselig satt jeg og holdt det i hånda! Bolten det var festet i hadde røket tvert av, helt overraskende.


Dagen etter ringte jeg til Eker, og fortalte. De klarte å skaffe et nytt med hastebestilling til dagen etter! Dette er imponerende! Jeg stakk innom og hentet det dagen etter, og Einar kom løpende ut med det så snart jeg var ute av bilen.
Tusen takk for at jeg får dra på ferie med originalspeil! Jeg trodde jeg måtte kjøpe noe midlertidlig på Biltema eller noe.
Til Ducati som har laget produktet vil jeg si at dere bør holde dere til det dere kan: eksotiske løsninger i karbonfiber og magnesium som ikke veier så mye. Når dere lager tunge speil av frest aluminium må dere feste det skikkelig også!

Meningen med livet

Mange spør meg hva meningen med livet er, bortsett fra å ha en fantastisk blogg og redde menneskeheten fra krig, fattigdom og miljøkatastrofe ved å snakke om atomkraft så mye som mulig.

Det eneste svaret jeg har er at det ikke finnes noe svar som gjelder for alle, fordi alles liv er forskjellig. Og det beste av alt: det er ditt liv du lever, derfor kan du selv bestemme hva meningen med livet er.

(Hint: det er ikke å bekjempe atomkraft, for uten atomkraft kan vi bare velge fra menyen som er krig om den siste oljen, sult på grunn av klimaendringer, slaveri for alle unntatt overklassen som det var før industrialiseringen og elendighet overalt.)

Mitt råd er å gjøre som min helt Mike Kummer og finne ut hva meningen med livet er for deg!

 

Jul i Blåfjell suger!

Jeg leste at det skal være fakkeltog for å få NRK til å vise Jul i Blåfjell.

Jeg for min del misliker serien sterkt. Hva er det serien lærer barna, annet enn å være søte, snille og miljøbevisste?

Mennesker ødelegger miljøet og er grådige idioter. Spesielt menn er idioter som er hjelpeløse uten mor og romantisk tafatte. Men barn er snille. De kaster ikke så mye som et sjokoladepapir i snøen.

Nisser på den andre siden er bare snille og tar og gir med naturen uten å ødelegge noe som helst. Det serien ikke sier noe om er at disse nissene bryter en god del naturlover. Hva lever de av? Hvordan holder de varmen i fjellet? Klart det er lett å være miljøvennlig når du ikke trenger noe, men lever på magiske krefter, og simpelt tyveri.

Nissene er dessuten ute av stand til å reflektere over sin egen samfunnsorden. Monarki? Ærlig talt! Ingen stiller spørsmål ved dronningens enevelde.

Og så er de så fantastisk selvhøytidelige, og egentlig ganske humørløse, bortsett fra nissestreker ti-hi-hi.

Nei, takke meg til Jul i Svingen. Der er det bare den voksne, hvite mannen som er idiot (slik det tydeligvis skal være i vår likestilte mediahverdag), hvis du ikke regner med mora til Nurre, som er en tanke overbeskyttende. Vi slipper i alle fall konsekvente brudd på naturlovene.

Og hver gang jeg ser mora til Linus blir jeg varm over hele meg…

WTF JBL?

De siste par årene har det vært teknologiutrenskning i stua her hjemme. Før hadde jeg TV og surroundanlegg og sånt, men jeg har forenklet og minimert ned til at vi nå har prosjektor, lerret, Apple TV og en lydplanke.

Lydplanken er en JBL SB-400 og den ble kjøpt etter demo hos Elkjøp. Den er betjeningsvennlig og har optisk inngang, som passer bra med Apple TV. Den er plasseringsvennlig og det er trådløs forbindelse mellom lydplanken og den tilhørende subwooferen.

Men i det siste har jeg vært plaget av en høyfrekvent lyd som kommer og går annethvert sekund. I kveld fant jeg endelig ut at den kommer fra subwooferen, så lenge den har strøm.

Virkelig, JBL? Dere lager høyttalere og slipper et produkt på markedet med elektronikk som støyer høyfrekvent lyd? Dette er for dårlig.

På den annen side er det ikke dårlig at jeg som er 46 år gammel hører godt nok til å være plaget av dette.

Morse er ikke binært

Helt siden mattetimene på videregående for 30 år siden har jeg fått høre iblant at morsekode er et eksempel på binær informasjon. Det er på tide at jeg får sagt en gang for alle at det ikke er det.

Til og med Prof. Leonard Susskind, som er en av de smarteste fysikerne på planeten, har hevdet at morse er binært siden det består av streker og prikker, som er to forskjellige verdier.

Her er noen eksempler på morsekode:
* (prikk) : E
– (strek) : T
*** (prikk prikk prikk) : S
— (strek strek strek) : O

Så hva er da ***? Er det EEE eller S? Det er lett å se at * * * er E E E, og *** er S, men det er på grunn av mellomrommene. Morse har altså ikke bare streker og prikker, men også mellomrom for å skille en bokstav fra den neste. Og hva med ordskiller? Hvor lett ville det være å lese bloggen min om jeg ikke brukte skiller mellom ordene? Eller for å si det på en annen måte: hvorlettvilledetværeålesebloggenminomjegikkebrukteskillermellomordene?

Skal vi da si at ordskillemellomrommet i morse er vesensforskjellig fra bokstavskillemellomrommet? Eller at det første er to av de andre etter hverandre? Jeg kan gå med på det siste, og i så fall er morse ikke binært, men trinært (hvis det er et ord).

Så kan man jo naturligvis påstå at morse er binært fordi det er veksling mellom signal og ikke signal. Prikk er da 1, strek er 11, og mellomrommene er 0 mellom prikker og streker, 00 mellom to morsetegn og 000 mellom ord. Ja, morse kan naturligvis kodes i et binært system, men det kan musikken til Justin Bieber også, uten at han er binær.

Kanskje jeg er den eneste i verden som irriterer meg over at morse blir påstått å være binært, men det er min blogg, og jeg bryr meg om det.