Helt siden mattetimene på videregående for 30 år siden har jeg fått høre iblant at morsekode er et eksempel på binær informasjon. Det er på tide at jeg får sagt en gang for alle at det ikke er det.
Til og med Prof. Leonard Susskind, som er en av de smarteste fysikerne på planeten, har hevdet at morse er binært siden det består av streker og prikker, som er to forskjellige verdier.
Her er noen eksempler på morsekode:
* (prikk) : E
– (strek) : T
*** (prikk prikk prikk) : S
— (strek strek strek) : O
Så hva er da ***? Er det EEE eller S? Det er lett å se at * * * er E E E, og *** er S, men det er på grunn av mellomrommene. Morse har altså ikke bare streker og prikker, men også mellomrom for å skille en bokstav fra den neste. Og hva med ordskiller? Hvor lett ville det være å lese bloggen min om jeg ikke brukte skiller mellom ordene? Eller for å si det på en annen måte: hvorlettvilledetværeålesebloggenminomjegikkebrukteskillermellomordene?
Skal vi da si at ordskillemellomrommet i morse er vesensforskjellig fra bokstavskillemellomrommet? Eller at det første er to av de andre etter hverandre? Jeg kan gå med på det siste, og i så fall er morse ikke binært, men trinært (hvis det er et ord).
Så kan man jo naturligvis påstå at morse er binært fordi det er veksling mellom signal og ikke signal. Prikk er da 1, strek er 11, og mellomrommene er 0 mellom prikker og streker, 00 mellom to morsetegn og 000 mellom ord. Ja, morse kan naturligvis kodes i et binært system, men det kan musikken til Justin Bieber også, uten at han er binær.
Kanskje jeg er den eneste i verden som irriterer meg over at morse blir påstått å være binært, men det er min blogg, og jeg bryr meg om det.